De siste 3 årene har jeg jobbet med eiendomsinvesteringer på heltid.
En drøm har gått i oppfyllelse.
Jeg jobber med noe som vi er med og eier en del av selv.
Sammen med andre.
Målet mitt har hele tiden vært å bygge selskapet, MySpot Living, størst mulig.
Jeg har delt mine erfaringer underveis i mine 2 bøker.
Spesielt den siste boken, Utleieguiden - AS spesial, er viet til det jeg lærte mellom 2019 og 2021. Den første går mer på basisen som jeg har lært gjennom 20 år. Jeg har gått en lang vei. En treg vei. Jeg har virkelig ikke gitt gass selv. Hele tiden. Mer om det i bøkene mine. Men siden 2019 har jeg aktivt sagt og skrevet gi gass. Tenk stort.
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke alltid har gjort det rette.
Det gjelder fortsatt.
Men det handler mest om at jeg ikke vet hva som er best for meg å gjøre. Der og da. Det handler ikke om at jeg ikke evner å få ting gjort. Det er mange som sliter med det. De utsetter ting, og lar det skure å gå.
Det er ikke meg. Jeg får ting gjort. Jeg har en enorm gjennomføringsevne. Jeg tror faktisk det er min største styrke. Når jeg bestemmer meg for å gjøre noe, så blir det gjennomført. Uansett hva. Jeg gir meg aldri.
En liten digresjon;
Det med å ikke gi seg stammer fra sommeren 1994. Jeg skulle på opptak til befalsskolen i Kavaleriet. På Trandum.
Jeg visste lite om Forsvaret. Lite om befalsskolen. Jeg hadde hørt at det kom til å bli tøft. Selvsagt ville det bli tøft for meg. Ikke var jeg spesielt godt trent. Ikke hadde jeg spesielt god erfaring med å være ute i naturen. Jeg var en fotballspillende, tynn fyr fra Trondheim, med en mangeårig historikk med skader og dårlig rygg. Vokst opp blant blokker og asfalt. Jeg hadde kondisjon, men var ikke spesielt sterk og var ikke noen friluftsmann.
Jeg forstod derfor at det kom til å bli tøft. Jeg hadde bestemt meg for at det var befalsskole jeg skulle gå. Det var ikke noe annet alternativ. Det var den korteste veien til å begynne å tjene penger. Lønn under utdanning var det som trigget meg. That's it. For en fattig gutt fra Kolstad fristet det med lønn allerede etter 1 år. Derfor hadde jeg bestemt meg for en ting. Jeg skulle ikke gi meg. Uansett hva som skjedde. Jeg kunne bli vraket, ikke valgt. Det var greit. Jeg visste ikke om jeg var god nok. Om jeg var leder materiale. Så hvis befalet mente at jeg ikke dugde så skulle jeg levd godt med det. Men jeg ville ikke levd med å gi meg. Så jeg skulle gi alt. Mitt ytterste. Og jeg skulle aldri gi meg. Det ble mitt motto som jeg sa til meg selv, inni hodet, når det sto på som verst. Jeg gir meg aldri. Når jeg lå der som et slakt, i gjørma, full av svette og helt fullstendig ødelagt, med et brølende befal over meg:
"Aspirant 87 Restad vil du gi deg?!!!!!!!!! Da får du transport tilbake til kasernen" Ordene gjallet langt innover skogen. "Fenrik, aspirant 87 Restad, nei. Jeg skal aldri gi meg."
"Bra, så kom deg opp og fortsett".
Erik Bertrand Larssen, en av Norges mest kjente motivatorer og coacher, var sommerbefal på befalsskolen denne sommeren. Om det var han som akkurat i dette eksempelet sto og brølte til meg kan jeg ikke si. For de 7 ukene er som en stor suppe av korte glimt. Det kunne godt ha vært han. For han var steintøff. Vi var redde for han de første ukene. For han var knallhard. Utover ukene ble det mulig å se et glimt i øynene også. Et sånt befal ville jeg også bli. Steintøff, men med et glimt i øyet.
Jeg kom inn. Og hadde aldri i mitt liv frem til da, vært mer stolt av meg selv enn akkurat da.
Oftere og oftere klarer jeg nå å finne ut hva som er riktig å gjøre For jeg lærer underveis.
Jeg kunne strengt tatt snart skrevet en ny bok om det jeg har lært siden 2021 og frem til idag - mars 2023. For det går fort. Og fortsatt sliter jeg i perioder med å vite hva som er rett.
For å få best mulig resultater.
Men det står ikke på forsøkene eller tankesettet rundt det å gi gass.
Jeg prøver.
Jeg gir gass.
Tenk stort
I alle kanaler har jeg sagt, skrevet og gjentatt at du må gi gass og tenke stort.
Hvorfor dette evige fokuset på størrelse?
Er det stormannsgalskap? Egen forfengelighet? Mindreverdighetskomplekser?
Føler jeg at jeg må bevise noe?
Nei, til all the above.
Joda. Jeg skal ærlig innrømme at personligheten (og forfengeligheten) min ville likt det hvis jeg klarte å bygge MySpot Living så stort at det ble kjent, men det er ikke derfor.
Grunnen er enkel.
Størrelse teller.
Størrelse er viktig.
Stort er bra. Når du skal samarbeide med de store pengene.
Investorer.
Banker.
Alle involverte liker store tall.
Store prosjekter.
Liker du eiendom? Bli med i Eiendomshjørnet ✅
Ut av komfortsonen
Det tok ikke så lang tid før jeg skjønte dette etter at vi startet MySpot Living.
Alt blir enklere hvis du tenker stort.
Vel, ikke alt. Noe blir vanskeligere. Men det betyr at du utfordrer deg selv.
Du kommer ut av komfortsonen din. Du må gjøre noe du aldri har gjort før. Du må tenke annerledes.
Og risikoen øker.
Men det meste ellers blir enklere.
Så får du en bonus på veien.
Du tvinges til å tenke mer proft.
Det gjør det lettere å bli vurdert av de store. Investorene.
De store pengene
Når jeg snakker om investorer her, så snakker jeg om virkelige investorer.
Ikke 20-40 åringer fra Fintwit som har spart seg opp 1-10 mill. og kaller seg investor i bio'en (sånne som meg 😜). Jeg snakker om de med 100 mill. + i plasserbar formue.
Ikke penger som er låst i hus, hytte, bil og aksjefond.
Fri kapital som investeres.
De som leter etter de beste investeringene.
Det er de jeg leter etter.
Det er de jeg jobber for å samarbeide med. Det er det som er veien videre når du har nådd et gitt nivå.
Da teller størrelsen.
Bygg portefølje
De vil ikke se på 10 enkelt leiligheter.
De er ikke interessert i et selskap med 23 utleide enkelt leiligheter.
De vil ha hele bygg. De vil har flere hele bygg.
De vil ha selskaper med en portefølje.
For å være krystallklar.
Jeg snakker ikke om en portefølje bygd opp av 3-4 enkelt leiligheter, en liten næringsseksjon og en bygård med 6 leiligheter, hvor loftet er et stort kollektiv.
Det finnes investorer som kjøper dette. Men ikke de jeg snakker om.
De store gutta (sorry damer, men det er stort sett menn) kjøper ikke dette.
Det må være større.
Det bør (må?) være rendyrket innenfor en nisje.
Inspirasjon
Jeg sier ikke dette for å skremme deg som er en liten eller middels eiendomsinvestor. Jeg sier ikke dette for å tråkke på tær.
Nå skal ikke du som ung eiendomsinvestor bli skuffet og tenke at alt du gjør er feil.
Alle må bygge stein på stein.
Du må starte en plass.
Og ingen starter med å kjøpe hele bygg.
Så fortsett å kjøp en og en leilighet.
En og en eiendom.
Bygg stein på stein.
Men vit at en gang i fremtiden så må du tenke annerledes.
Hvis du vil skalere videre.
Jeg deler dette for å inspirere og gi deg kunnskapen til senere.
Slik at du er klar over det. Så du kan velge å sikte dit, hvis du ønsker. Det er ikke sikkert du ønsker det heller.
Det er jo en styrke å eie alt selv.
Være sin egen herre.
Uten noen andre å ta hensyn til. Men skal du samarbeide med de store pengene må du tenke på dette.
Forskjellen er bare noen 0'er
Hvorfor er det slik?
Vel, jeg er ingen ekspert på dette.
Men jeg tror det er så enkelt som at det tar like mye tid å vurdere en deal på 5 mill. som en på 50 mill.
Det tar like lang tid å vurdere en deal på 50 mill. som en på 500 mill.
Jeg snakker om vurderingen.
Kalkylen.
Skal du gjennomføre en handel i 50 - 100 + mil. klassen så tar det selvsagt lenger tid med selve prosessen. Før handelen skal det gjennomføres en D.D.*
* Due Diligence. Et annet og norsk for due diligence er selskapsgjennomgang. Ordet beskriver at dette er en strukturert gjennomgang av selskapet, for å undersøke og dokumentere selskapets tilstand.
For det er mye å gå gjennom.
Men nøkkeltallene er like.
Selve vurderingen om investeringen er god eller dårlig tar like lang tid.
Investor vil vurdere yield, LTV og verdi på eiendommen.
Da spiller det liten rolle om det er snakk om 5 eller 50 mill.
Forskjellen er noen 0'er.
Tid er penger
Tid er en knapphet i dagens samfunn.
Det er ikke et problem når du er ung.
Da har du all verdens tid.
Når du blir eldre oppdager du at tid er en dyrebar ressurs.
Det gjør at du blir bedre på å prioritere.
Du prioriterer kun det som tar deg nærmere målene dine.
Dette vet investorer.
Dette vet banker.
Det er akkurat det samme for bankrådgiveren din.
Han eller hun blir målt på lånevolum.
De må lage akkurat den samme kredittsaken på din bolig som skal ha 5 mill i lån som på vårt bygg som skal ha 50 mill i lån.
Joda, kravene spisser seg til når du skal låne mer.
Men det er nesten like mye jobb å lage selve kredittsaken.
En lånesak på et bedriftslån er en lånesak, uansett størrelse.
Så hva tror du rådgiveren din har mest lyst til?
Gitt et valg. Avkastningen er den samme. Renten er den samme.
Låne ut 50 mill.?
Eller låne ut 5 mill. Og så potensielt nye 5. mill. Og så nye 5 mill.? Med 3 kredittsaker og fortsatt "bare" 15 mill i lånevolum.
Du skjønner hvor jeg vil.
Tenk over dette.
Selv har jeg akkurat startet på denne delen av reisen.
Jeg sitter ikke på alle svarene. Jeg lærer hele tiden. Men jeg opplever at vi begynner å bli såpass store at vi ihvertfall kan begynne å snakke med de store pengene. Vi kan begynne å bli vurdert som samarbeidspartner.
Jeg begynner å få en track record.
Det er viktig.
For er det noe som teller for investorer og banker, så er det folkene bak en investering.
Det kryr av gode investeringer der ute.
Men hjelper ikke for investor og bank, hvis ikke de stoler på menneskene som driver
prosjektet.
Mer om det en annen gang.
Tenk over dette. Ville du investert i deg selv? Basert på hvordan du presenterer dine prosjekter og selskapet ditt?
Kommenter gjerne hva du synes om innlegget og hva dine erfaringer er?
Sammen blir vi bedre 🤩
Comments